Adrenalin Ethypharm

Ethypharm (Unimedic Pharma AB)


Adrenergikum.

C01C A24 (Adrenalin)



INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 1 mg/ml: 1 ml inneh.: Adrenalintartrat tilsv. adrenalin 1 mg, natriummetabisulfitt (E 223), natriumklorid, saltsyre​/​natriumhydroksid (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

  • Akuttbehandling ved anafylaksi og akutte allergiske reaksjoner.
  • Ved hjerte- og lungeredning.

Dosering

Skal administreres av kvalifisert helsepersonell.
Anafylaksi
I.m. administrering anbefales. Pasienten skal overvåkes så snart som mulig (puls, blodtrykk, EKG, pulsoksymetri). Det beste stedet for i.m. injeksjon er anterolateralt i midtre tredjedel av låret. Nålen må være lang nok for å sikre at adrenalinet injiseres inn i muskelen. S.c. administrering anbefales ikke ved behandling av anafylaktisk reaksjon, da denne administreringsveien er mindre effektiv. Voksne: Vanlig dose er 0,5 mg (0,5 ml). Om nødvendig kan dosen gjentas flere ganger med 5 minutters intervaller, avhengig av blodtrykk, puls og respiratorisk funksjon. Eldre: Ingen spesifikke doseringsregimer, men stor forsiktighet skal utvises, da eldre kan være mer utsatt for kardiovaskulære bivirkninger. Barn og ungdom: Anbefalte doser: >12 år: 0,5 mg (0,5 ml) i.m. Dersom barnet er lite av vekst eller prepubertalt: 0,3 mg (0,3 ml) i.m. 6-12 år: 0,3 mg (0,3 ml) i.m. 6 måneder-6 år: 0,15 mg (0,15 ml) i.m. <6 måneder: 0,01 mg/kg (0,01 ml/kg) i.m. Generelt: Dosene kan gjentas flere ganger med 5-15 minutters intervaller ved behov, avhengig av blodtrykk, puls og respiratorisk funksjon. Det bør brukes en sprøyte med lite volum. Adrenalin 1 mg/ml skal ikke gis i.v. uten fortynning. Ved behov for i.v. administrering må en adrenalinoppløsning på 0,1 mg/ml benyttes. Hvis pasienten er alvorlig syk og det er sterk tvil om hvorvidt sirkulasjonen og absorpsjonen fra det i.m. injeksjonsstedet er tilstrekkelig, kan adrenalin gis med i.v. injeksjon. I.v. adrenalin skal kun administreres av helsepersonell med erfaring innen bruk og titrering av vasopressorer i normal klinisk praksis (se Forsiktighetsregler). Ved bruk av i.v. adrenalin må dosen titreres ved bruk av 50 µg-boluser iht. responsen. Denne dosen kan kun administreres med en 0,1 mg/ml oppløsning (dvs. en 1:10 ml fortynning av innholdet i ampullen). Ufortynnet 1 mg/ml adrenalinoppløsning skal ikke gis i.v. Hvis det trengs gjentatte adrenalindoser, anbefales i.v. infusjon av adrenalin, hvor hastigheten titreres iht. responsen under kontinuerlig hemodynamisk overvåkning.
Hjerte- og lungeredning
Voksne: 1 mg ved bruk av i.v. boluser hvert 3.-5. minutt. Hvis legemidlet injiseres via et perifert venekateter, må legemidlet spyles ut med minst 20 ml med 0,9% natriumklorid til injeksjonsvæsker (for lettere innføring i den sentrale sirkulasjonen). Hvis venetilgang ikke er tilgjengelig, anbefales intraossøs administrering. Barn: Anbefalt i.v. eller intraossøs dose er 10 µg​/​kg. Avhengig av vekten kan slike doser administreres med en 0,1 mg/ml oppløsning (dvs. en 1:10 ml fortynning av innholdet i ampullen). Etterfølgende doser med adrenalin kan gis hvert 3.-5. minutt. Maks. enkeltdose er 1 mg.
Tilberedning​/​Håndtering Kun til engangsbruk. Uforlikeligheter: Se pakningsvedlegg.
Administrering Anafylaksi: I.m. eller i.v. administrering, se over. Hjerte- og lungeredning: I.v. eller intraossøs administrering, se over.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Bruk i fingre, tær, ører, nese, genitalier eller sete pga. risiko for iskemisk vevsnekrose. Oppløsningen skal ikke brukes dersom den er misfarget.

Forsiktighetsregler

Indisert for akutt behandling. Medisinsk tilsyn er nødvendig etter administrering. Adrenalin 1 mg/ml injeksjonsvæske er ikke egnet ved anafylaksi via i.v. bruk uten fortynning. I.m. administrering er generelt å foretrekke ved initial behandling av anafylaksi. I.v. administrering er som regel mer egnet på intensivavdelinger eller akuttmottak. Adrenalin 1 mg/ml er ikke egnet for i.v. bruk. Dersom 0,1 mg/ml adrenalin injeksjonsvæske ikke er tilgjengelig, må adrenalin 1 mg/ml injeksjonsvæske fortynnes til 0,1 mg/ml før i.v. bruk. Ekstrem forsiktighet må utvises ved i.v. administrering av adrenalin; forbeholdt spesialister med erfaring i dette. Adrenalin bør brukes med forsiktighet ved hypertyreoidisme, diabetes mellitus, trangvinklet glaukom, feokromocytom, hypertensjon, hypokalemi, hyperkalsemi, alvorlig nedsatt nyrefunksjon, prostataadenom som forårsaker resturin, cerebrovaskulær sykdom, hos eldre, pasienter med sjokk (annet enn anafylaktisk sjokk), organisk hjertesykdom eller hjertedilatasjon (alvorlig angina pectoris, obstruktiv kardiomyopati, hypertensjon), samt de fleste pasienter med arytmier, organisk hjerneskade eller cerebrovaskulær arteriosklerose. Anginasmerte kan utløses ved koronar insuffisiens. Bør brukes med forsiktighet under fødselens 2. fase. Adrenalin kan forårsake eller forverre hyperglykemi, og blodsukkeret bør overvåkes, særlig hos diabetikere. Gjentatt lokal administrering kan gi nekrose på injeksjonsstedet. Forlenget administrering kan indusere metabolsk acidose, renal nekrose og takyfylaksi. Adrenalin bør unngås eller brukes med største forsiktighet hos pasienter som får anestesi med halotan eller andre halogenerte anestetika, pga. risiko for utvikling av ventrikkelflimmer. Utilsiktet intravaskulær injeksjon kan gi i hjerneblødning, pga. den plutselige blodtrykksøkningen. Overvåkning av pasienten skal initieres så raskt som mulig (puls, blodtrykk, EKG, pulsoksymetri) for å vurdere responsen på adrenalin. Hjelpestoffer: Inneholder natriummetabisulfitt som kan gi allergilignende reaksjoner (inkl. anafylaksi og livstruende eller mindre alvorlige astmatiske hendelser), men dette bør ikke hindre at legemidlet brukes når det er indisert for behandling av alvorlige allergiske reaksjoner eller i andre nødssituasjoner. Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. ml, dvs. praktisk talt natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ikke relevant under normale betingelser for bruk.

Interaksjoner

Sympatomimetika​/​oksytocin: Samtidig bruk kan gi økt toksisitet pga. additive effekter. Alfablokkere: Hemmer vasokonstriksjons- og hypertensjonseffekten av adrenalin. Betablokkere: Samtidig bruk av ikke-selektive betablokkere kan gi alvorlig hypertensjon og refleksbradykardi, pga. alfamediert vasokonstriksjon. Betablokkere, spesielt ikke-kardioselektive, motvirker også hjerte- og bronkodilaterende effekter av adrenalin. Det er risiko for at pasienter med alvorlig anafylaksi som bruker ikke-kardioselektive betablokkere ikke vil respondere på adrenalinbehandling. Generell anestesi: Bruk av adrenalin til pasienter som får generell anestesi med halogenerte hydrokarboner som øker hjertets irritabilitet og som gjør hjertemuskulaturen mer sensitiv overfor adrenalin, kan forårsake arytmier, inkl. premature ventrikkelkontraksjoner, takykardi eller flimmer. Antidepressive midler: TCA kan forsterke effekten av adrenalin, spesielt på hjerterytme og -frekvens. Ikke-selektive MAO-hemmere: Kan gi økt pressoreffekt av adrenalin, vanligvis moderat. Selektive MAO-A-hemmere, linezolid (ved ekstrapolering fra ikke-selektive MAO-hemmere): Risiko for forverring av pressoreffekt. Antihypertensiver: Adrenalin reverserer spesifikt de antihypertensive effektene av adrenerge nevronblokkere, slik som guanetidin, noe som gir risiko for alvorlig hypertensjon. Adrenalin øker blodtrykket og kan motvirke effekten av antihypertensiver. Fentiaziner: Adrenalin bør ikke brukes for å motvirke sirkulasjonssvikt eller hypotensjon forårsaket av fentiaziner, da det kan oppstå en reversering av adrenalinets pressoreffekt, noe som fører til ytterligere blodtrykkssenkning. Andre legemidler: Adrenalin bør ikke brukes hos pasienter som får høye doser av andre legemidler (f.eks. hjerteglykosider) som kan gjøre hjertet mer følsomt for arytmier. Enkelte antihistaminer og thyreoideahormoner kan forsterke effekten av adrenalin, spesielt på hjerterytme og -frekvens. Hypokalemi: Hypokalemisk effekt av adrenalin kan forsterkes av andre legemidler som forårsaker kaliumtap, inkl. kortikosteroider, kaliumsparende diuretika, aminofyllin og teofyllin. Hyperglykemi: Adrenalinindusert hyperglykemi kan føre til tap av blodsukkerkontroll hos pasienter med diabetes som behandles med insulin eller perorale hypoglykemiske legemidler.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetDyreforsøk har vist teratogen effekt. Adrenalin passerer placenta. Bør bare brukes under graviditet hvis mulig nytte oppveier mulig risiko for fosteret. Kan gi anoksi, føtal takykardi, kardiale uregelmessigheter, ekstrasystoler og sterkere hjertelyd. Adrenalin hemmer vanligvis spontane eller oksytocininduserte rier, og kan forsinke fødselens 2. fase. Ved doser som er såpass høye at rier reduseres, kan adrenalin gi en langvarig periode med uterusatoni med blødning. Bør ikke brukes under fødselens 2. fase.
AmmingGår over i morsmelk. Amming bør unngås.
FertilitetIngen data.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

SymptomerOverdosering eller utilsiktet i.v. administrering kan gi alvorlig hypertensjon. Dette kan resultere i cerebrale, kardiale- eller vaskulære hendelser med potensielt dødelig resultat (hjerneblødning, dysrytmier som forbigående bradykardi etterfulgt av takykardi som kan føre til arytmi, myokardnekrose, akutt lungeødem, nedsatt nyrefunksjon).
BehandlingEffekten av adrenalin kan motvirkes, avhengig av pasientens tilstand, ved administrering av hurtigvirkende vasodilatatorer, hurtigvirkende alfablokkere, eller betablokkere. Pga. adrenalins korte t1/2 er slik behandling imidlertid ikke alltid nødvendig. Ved langvarig hypotensiv reaksjon, kan det være nødvendig med administrering av et annet karkontraherende middel, slik som noradrenalin.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeSympatomimetisk legemiddel med effekt på både alfa- og betaadrenerge reseptorer. Gir økt hjertefrekvens og kontraksjonskraft, kutan vasokonstriksjon og bronkodilatasjon.
AbsorpsjonRaskt innsettende effekt etter i.m. administrering. Injisert s.c. eller i.m. kan imidlertid absorpsjonen forsinkes av lokal vasokonstriksjon, slik at effektene kan vare lenger enn halveringstiden antyder.
HalveringstidCa. 2-3 minutter.
MetabolismeInaktiveres raskt, primært i lever av COMT og MAO.
UtskillelsePrimært som metabolitter i urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C. Skal ikke fryses. Oppbevares i ytteremballasjen for beskyttelse mot lys. Etter fortynning: Fra et mikrobiologisk synspunkt bør legemidlet brukes umiddelbart. Hvis det ikke brukes umiddelbart, er oppbevaringstider og -betingelser før bruk brukerens ansvar.

 

Pakninger, priser og refusjon

Adrenalin Ethypharm, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
1 mg/ml 10 × 1 ml (amp.)
573995

-

448,00 C

Medisinbytte

Gjelder medisinbytte (generisk bytte) i apotek. For mer informasjon om medisinbytte og byttelisten, se https:​/​/dmp.no​/​offentlig-finansiering​/​medisinbytte-i-apotek

For medisinbytte ved institusjoner henvises til §7 i Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp


SPC (preparatomtale)

Adrenalin Ethypharm INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 1 mg/ml

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

23.09.2024


Sist endret: 30.09.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)