Arikayce liposomal
Antibiotikum, aminoglykosid.
Reseptgruppe C Reseptbelagt legemiddel.
Står ikke på WADAs dopingliste.
Veiledning til pasient
Les mer om opplæringsmateriell hos DMP
INHALASJONSVÆSKE TIL NEBULISATOR, dispersjon 590 mg: Hvert hetteglass inneh.: Amikacinsulfat tilsv. amikacin 590 mg (levert dose ca. 312 mg), kolesterol, dipalmitoylfosfatidylkolin (DPPC), natriumklorid, natriumhydroksid (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker.
Indikasjoner
Lungeinfeksjoner med ikke-tuberkuløse mykobakterier (NTM) forårsaket av Mycobacterium avium-komplekset (MAC) hos voksne med begrensede behandlingsalternativer som ikke lider av cystisk fibrose. Det skal tas hensyn til offentlige retningslinjer om egnet bruk av antibakterielle midler.Dosering
Behandling bør initieres og håndteres av lege med erfaring innen behandling av ikke-tuberkuløs lungesykdom forårsaket av MAC. Bør brukes sammen med andre antibakterielle midler med aktivitet mot lungeinfeksjoner forårsaket av MAC.- Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering ikke nødvendig.
- Nedsatt nyrefunksjon: Kontraindisert ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.
- Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastlått.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene eller noe som helst antibiotikum av typen aminoglykosid. Overfølsomhet for soya. Samtidig bruk av ethvert annet aminoglykosid via enhver administreringsvei. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon.Forsiktighetsregler
Anafylaksi og overfølsomhetsreaksjoner: Alvorlige og potensielt livstruende overfølsomhetsreaksjoner, inkl. anafylaksi, kan oppstå. Før behandling skal tidligere overfølsomhetsreaksjoner overfor aminoglykosider evalueres. Ved anafylaksi eller overfølsomhetsreaksjon skal preparatet seponeres og egnede støttetiltak igangsettes. Allergisk alveolitt: Allergisk alveolitt og pneumonitt kan oppstå. Ved allergisk alveolitt bør preparatet seponeres og egnet medisinsk behandling gis. Bronkospasmer: Ved historie med reaktiv luftveissykdom, astma eller bronkospasmer, skal preparatet brukes etter en korttidsvirkende bronkodilatator. Ved evidens for bronkospasmer grunnet inhalasjon av inhalert liposomal amikacin, kan pasienten forbehandles med bronkodilatator. Forverring av underliggende lungesykdom: Forverring av underliggende lungesykdom (kols, infeksiøs forverring av kols, infeksiøs forverring av bronkiektasi) er sett hyppigere ved behandling med inhalert liposomal amikacin. Forsiktighet bør utvises ved oppstart av behandling ved disse underliggende sykdommene. Ved tegn på forverring bør seponering vurderes. Ototoksisitet: Ototoksisitet (inkl. døvhet, svimmelhet, presynkope, tinnitus og vertigo) er sett hyppigere ved behandling med inhalert liposomal amikacin, med tinnitus som den vanligste bivirkningen. Hørsels- og vestibulær funksjon bør monitoreres jevnlig hos alle pasienter, og hyppig monitorering anbefales ved mistanke om eller kjente hørsels- eller vestibulære lidelser. Ved ototoksisitet bør seponering vurderes. Det er en økt risiko for ototoksisitet hos pasienter med mitokondrielle DNA-mutasjoner (spesielt nukleotid 1555 A til G-substitusjon i 12S rRNA-genet), selv om serumnivåene av aminoglykosid er innenfor det anbefalte området under behandlingen. Alternative behandlingsalternativer bør vurderes hos slike pasienter. Hos pasienter med en maternal historie med relevante mutasjoner eller aminoglykosid-indusert døvhet, bør alternativ behandling eller genetisk testing før administrering vurderes. Nefrotoksisitet: Nyrefunksjon bør monitoreres jevnlig hos alle pasienter, og hyppig monitorering anbefales ved preeksisterende nedsatt nyrefunksjon. Seponering bør vurderes ved tegn på nefrotoksisitet. Bruk ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon er kontraindisert. Nevromuskulær blokade: Nevromuskulære lidelser (muskelsvakhet, perifer nevropati og balanseforstyrrelse) kan oppstå. Aminoglykosider kan forverre muskelsvakhet, pga. en kurarelignende effekt ved den motoriske endeplaten. Bruk ved myasthenia gravis er derfor ikke anbefalt. Pasienter med mistanke om eller kjente nevromuskulære lidelser av enhver type må overvåkes nøye. Samtidig bruk av andre legemidler som påvirker hørselsfunksjon, vestibulær funksjon eller nyrefunksjon (inkl. diuretika) er ikke anbefalt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan gi svimmelhet og andre vestibulære forstyrrelser. Pasienten skal rådes til ikke å kjøre bil eller bruke maskiner.Interaksjoner
Klinisk konsekvens
Økt risiko for nefrotoksisitet. Hvis det er indisert å gi et aminoglykosid, stoppes behandlingen med ataluren. Behandlingen med ataluren kan gjenopptas to dager etter avsluttet behandling med aminoglykosidet.
Interaksjonsmekanisme
Additive nefrotoksiske effekter.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Klinisk konsekvens
Økt risiko for nefrotoksisitet.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Dosetilpasning
Kombinsasjonen er i utgangspunktet kontraindisert. Hvis det er ikke er mulig å finne alternative antibiotika, må pasienten bør følges ekstra nøye med monitorering av nyrefunksjon/hydreringsstatus og opprettholdelse av adekvat diurese.
Legemiddelalternativer
Hvis mulig, bør alternative antibiotika foretrekkes. Trolig er interaksjonspotensialet er lavere for oksaliplatin enn for cisplatin og karboplatin, siden oksaliplatin er langt mindre nefrotoksisk.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Pearson ADJ, Kohli M, Scott GW et al. Toxicity of high dose cisplatinum in children — the additive role of aminoglycosides. Proc Am Assoc Cancer Res 1987: 28: 221.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for nefrotoksisitet.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter (vist for cisplatin, men gjelder trolig også for karboplatin selv om risikoen for karboplatin kan være noe mindre).
Monitorering
Kombinsasjonen er i utgangspunktet kontraindisert. Hvis det er ikke er mulig å finne alternative antibiotika, må pasienten bør følges ekstra nøye med monitorering av nyrefunksjon/hydreringsstatus og opprettholdelse av adekvat diurese.
Legemiddelalternativer
Hvis mulig, bør alternative antibiotika foretrekkes. Trolig er interaksjonspotensialet er lavere for oksaliplatin enn for cisplatin og karboplatin, siden oksaliplatin er langt mindre nefrotoksisk.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Pearson ADJ, Kohli M, Scott GW et al. Toxicity of high dose cisplatinum in children — the additive role of aminoglycosides. Proc Am Assoc Cancer Res 1987: 28: 221.
J05A F07 - Tenofovirdisoproksil
J05A F13 - Tenofoviralafenamid
J05A R03 - Tenofovirdisoproksil og emtricitabin
J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz
J05A R08 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og rilpivirin
J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat
J05A R11 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og efavirenz
J05A R12 - Lamivudin og tenofovirdisoproksil
J05A R17 - Emtricitabin og tenofoviralafenamid
J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat
J05A R19 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid og rilpivirin
J05A R20 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid og biktegravir
J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat
J05A R24 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og doravirin
J05A R27 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og dolutegravir
Situasjonskriterium
Interaksjonen gjelder bare tenofovir-disoproksil, ikke tenofovir-alafenamid.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for nefrotoksistet.
Interaksjonsmekanisme
Additive nefortoksiske effekter. Tenofovir er nefrotoksisk, i motsetning til forløperne tenofovir-dipoksidil og tenofovir-alafenamid. Siden tenofovir-dipoksidil metablises til tenofovir i plasma, mens tenofovir-alafenamid i hovedsak metaboliseres til tenofovir intracellulært i målcellene, gir tenofovir-alafenamid langt lavere konsentrasjoner av nefrotoksisk tenofovir i plasma. I preparatomtalen til tenofovir-dipoksidil angis det at kombinasjon med andre nefrotoksiske midler bør unngås.
Monitorering
Pasienten bør følges nøye opp med tanke på nefrotoksisitet hvis man velger å kombinere med tenofovir-disoproksil, men for ordens skyld også ved bruk av tenofovir-alafenamid.
Legemiddelalternativer
Tenofovir-alafenamid gir langt lavere risiko for nefrotoksistet enn tenofovir-disoproksil.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder kun peroral levende vaksine, ikke tyfoidvaksine for injeksjon. Gjelder ikke metenamin.
Klinisk konsekvens
Risiko for nedsatt vaksinerespons.
Interaksjonsmekanisme
Antibakterielle midler kan inaktivere vaksinen og hindre adekvat immunrespons.
Justering av doseringstidspunkt
WHO anbefaler at anbibiotika ikke skal tas 3 dager før og 3 dager etter inntak av levende peroral tyfoidvaksine. Nasjonalt Folkehelseinstitutt angir at samtidig bruk av antibiotika "er kontraindisert".
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for nefrotoksisitet.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Monitorering
Liposomalt amfotericin B ser ut til å redusere risikoen for nefrotoksisitet, og bør foretrekkes fremfor konvensjonelt amfotercin. Uansett bør pasienten følges opp svært nøye med målinger av serumkonsentrasjonen av aminoglykosidet og av kreatinin.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt og forlenget muskelrelakserende effekt.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter. Aminoglykosider hemmer frigjøringen av acetylkolin fra nerveendene og kan også muligens redusere følsomheten for acetylkloin postsynaptisk.
Monitorering
Pasienten bør overvåkes ekstra lenge etter avsluttet bruk av muskelrelaksantia. Dette gjelder ikke minst pasienter med hypokalsemi, nedsatt nyrefunksjon og muskelsvekkelse av annen årsak i tillegg.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Kilder
J01D B - Første generasjon cefalosporiner
J01D B01 - Cefaleksin
J01D B02 - Cefaloridin
J01D B03 - Cefalotin
J01D B04 - Cefazolin
J01D B05 - Cefadroksil
J01D B06 - Cefazedon
J01D B07 - Cefatrizin
J01D B08 - Cefapirin
J01D B09 - Cefradin
J01D B10 - Cefacetril
J01D B11 - Cefroksadin
J01D B12 - Ceftezol
J01D C - Andre generasjon cefalosporiner
J01D C01 - Cefoksitin
J01D C02 - Cefuroksim
J01D C03 - Cefamandol
J01D C04 - Cefaklor
J01D C05 - Cefotetan
J01D C06 - Cefonicid
J01D C07 - Cefotiam
J01D C08 - Lorakarbef
J01D C09 - Cefmetazol
J01D C10 - Cefprozil
J01D C11 - Ceforanid
J01D C12 - Cefminoks
J01D C13 - Cefbuperazon
J01D C14 - Flomoksef
J01D C52 - Cefuroksim og beta-laktamasehemmer
J01D D - Tredje generasjon cefalosporiner
J01D D01 - Cefotaksim
J01D D02 - Ceftazidim
J01D D03 - Cefsulodin
J01D D04 - Ceftriakson
J01D D05 - Cefmenoksim
J01D D06 - Latamoksef
J01D D07 - Ceftizoksim
J01D D08 - Cefiksim
J01D D09 - Cefodizim
J01D D10 - Cefetamet
J01D D11 - Cefpiramid
J01D D12 - Cefoperazon
J01D D13 - Cefpodoksim
J01D D14 - Ceftibuten
J01D D15 - Cefdinir
J01D D16 - Cefditoren
J01D D17 - Cefkapen
J01D D18 - Cefteram
J01D D51 - Cefotaksim og beta-laktamasehemmer
J01D D52 - Ceftazidim og beta-laktamasehemmer
J01D D54 - Ceftriakson, kombinasjoner
J01D D58 - Cefiksim og beta-laktamasehemmer
J01D D62 - Cefoperazon og beta-laktamasehemmer
J01D D63 - Ceftriakson og beta-laktamasehemmer
J01D D64 - Cefpodoksim og beta-laktamasehemmer
J01D E - Fjerde generasjon cefalasporiner
J01D E01 - Cefepim
J01D E02 - Cefpirom
J01D E03 - Cefozopran
J01D E51 - Cefepim og beta-laktamasehemmer
Klinisk konsekvens
Økt risiko for nefrotoksisitet. I en studie hos pasienter med sepsis økte risikoen for gentamicin-indusert nyreskade fra 10 % uten cefalopsorin til 30 % med samtidig bruk av cefalotin. I andre studier er det vist at kombinasjoner med blant annet cefaotaksim, cefuroksim, ceftriakson og ceftazidim øker risikoen for nyreskade. Det er usikkert om det er forskjeller mellom de ulike cefalosporinene; trolig er faktorer som dosering individuell følsomhet hos pasienten viktigere.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Monitorering
Pasienten bør følges opp ekstra nøye med tanke på nyrefunsjon.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Økt risiko for nefrotoksisitet.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Dosetilpasning
Pasienten bør følges ekstra nøye med monitorering av nyrefunksjon og hydreringsstatus.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
C03C A01 - Furosemid
C03C B01 - Furosemid og kalium
C03E B01 - Furosemid og kaliumsparende midler
Klinisk konsekvens
Økt risiko for oto- og nefrotoksisitet er påvist i noen studier, men ikke i andre. En eventuelt økt oto- og nefrotoksisk effekt kan skyldes at furosemid kan øke konsentrasjonen av aminoglykosider (noe som også er påvist i noen studier, men ikke i andre).
Interaksjonsmekanisme
Kan eventuelt skyldes at furosemid hemmer den renale utskillelsen av aminoglykosider. Eventuelt kan også farmakodynamiske mekanismer spille inn, ikke minst når det gjelder ototoksisiteten.
Monitorering
Selv om interaksjonen er usikker, kan det være fornuftig å følge opp med ekstra serumkonsentrasjonsmålinger av aminoglykosidet og av kreatinin, ikke minst hvis det skal gis høye doser furosemid intravenøst.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Situasjonskriterium
Gjeder bare ibuprofen brukt til behandling av persisterende ductus arteriosus hos nyfødte (preparatet Pedea).
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av aminoglykosidet, noe som spesielt er vist hos nyfødte som har vært behandlet med indometacin eller ibuprofen (delvis motstridende og noe usikre data).
Interaksjonsmekanisme
Ibuprofen kan hemme nyrefunksjonen hos spesielt disponerte individer og eventuelt føre til økte nivåer av aminoglykosider.
Monitorering
Vær spesielt oppmerksom med tanke på nyrefunksjonen og nivåene av aminoglykosider.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Dean RP, Domanico RS, Covert RF. Prophylactic indomethacin alters gentamicin pharmacokinetics in preterm infants <1250 grams. Pediatr Res 1994; 35: 83A.
Jerome M, Davis JC. The effects of indomethacin on gentamicin serum levels. Proc West Pharmacol Soc 1987; 30: 85–7.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av aminoglykosidet (kun vist hos nyfødte som har vært behandlet med indometacin eller ibuprofen, dessuten motstridende og usikre data).
Interaksjonsmekanisme
NSAID-preparater, inklusive koksiber kan hemme nyrefunksjonen hos spesielt disponerte individer og eventuelt føre til økte nivåer av aminoglykosider.
Monitorering
Pasienten bør følges opp nøye med serumkonsentrasjonsmålinger av aminoglykosidet.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Dean RP, Domanico RS, Covert RF. Prophylactic indomethacin alters gentamicin pharmacokinetics in preterm infants <1250 grams. Pediatr Res 1994; 35: 83A.
Jerome M, Davis JC. The effects of indomethacin on gentamicin serum levels. Proc West Pharmacol Soc (1987) 30, 85–7.
M01A A - Butylpyrazolidiner
M01A A01 - Fenylbutazon
M01A A02 - Mofebutazon
M01A A03 - Oksyfenbutazon
M01A A05 - Klofezon
M01A A06 - Kebuzon
M01A B - Eddiksyrederivater og lignende substanser
M01A B01 - Indometacin
M01A B02 - Sulindak
M01A B03 - Tolmetin
M01A B04 - Zomepirak
M01A B05 - Diklofenak
M01A B06 - Alklofenak
M01A B07 - Bumadizon
M01A B08 - Etodolak
M01A B09 - Lonazolak
M01A B10 - Fentiazak
M01A B11 - Acemetacin
M01A B12 - Difenpiramid
M01A B13 - Oksametacin
M01A B14 - Proglumetacin
M01A B15 - Ketorolak
M01A B16 - Aceklofenak
M01A B17 - Bufeksamak
M01A B51 - Indometacin, kombinasjoner
M01A B55 - Diklofenak, kombinasjoner
M01A C - Oksikamer
M01A C01 - Piroksikam
M01A C02 - Tenoksikam
M01A C04 - Droksikam
M01A C05 - Lornoksikam
M01A C06 - Meloksikam
M01A C56 - Meloksikam, kombinasjoner
M01A E - Propionsyrederivater
M01A E01 - Ibuprofen
M01A E02 - Naproksen
M01A E03 - Ketoprofen
M01A E04 - Fenoprofen
M01A E05 - Fenbufen
M01A E06 - Benoksaprofen
M01A E07 - Suprofen
M01A E08 - Pirprofen
M01A E09 - Flurbiprofen
M01A E10 - Indoprofen
M01A E11 - Tiaprofensyre
M01A E12 - Oksaprozin
M01A E13 - Ibuproksam
M01A E14 - Deksibuprofen
M01A E15 - Flunoksaprofen
M01A E16 - Alminoprofen
M01A E17 - Deksketoprofen
M01A E18 - Naprokscinod
M01A E51 - Ibuprofen, kombinasjoner
M01A E52 - Naproksen og esomeprazol
M01A E53 - Ketoprofen, kombinasjoner
M01A E56 - Naproksen og misoprostol
M01A E57 - Naproksen og difenhydramin
M01A G - Fenamater
M01A G01 - Mefenamsyre
M01A G02 - Tolfenamsyre
M01A G03 - Flufenamsyre
M01A G04 - Meklofenamsyre
M01A X01 - Nabumeton
R02A X01 - Flurbiprofen
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av aminoglykosidet (i hovedsak vist hos nyfødte som har vært behandlet med indometacin eller ibuprofen, dessuten delvis motstridende og noe usikre data).
Interaksjonsmekanisme
NSAID-preparater kan hemme nyrefunksjonen hos spesielt disponerte individer og eventuelt føre til økte nivåer av aminoglykosider.
Monitorering
Pasienten bør følges opp nøye med serumkonsentrasjonsmålinger av kreatinin og av det aktuelle aminoglykosidet.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Dean RP, Domanico RS, Covert RF. Prophylactic indomethacin alters gentamicin pharmacokinetics in preterm infants <1250 grams. Pediatr Res 1994; 35: 83A.
Jerome M, Davis JC. The effects of indomethacin on gentamicin serum levels. Proc West Pharmacol Soc 1987; 30: 85–7.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for nefrotoksistet. I preparatomtalen for streptozocin er det angitt at midlet ikke skal brukes sammen med andre potensielt nyretoksiske legemidler, men i preparatomtalene for de andre midlene er et angitt at kombinasjonen kan brukes med forsiktighet.
Interaksjonsmekanisme
Additive nefrotoksiske effekter.
Monitorering
Hvis kombinasjonen brukes, må pasienten følges nøye opp med tanke på nefrotoksisitet (måling av kreatininkonsentrasjonen i serum).
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt og forlenget muskelrelakserende effekt.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter. Aminoglykosider hemmer firgjøringen av acetylkolin fra nerveendene og kan også muligens redusere følsomheten postsynaptisk.
Monitorering
Pasienten bør overvåkes ekstra lenge etter avsluttet bruk av muskelrelaksantia. Dette gjelder ikke minst pasienter med hypokalsemi, nedsatt nyrefunksjon og muskelsvekkelse av annen årsak i tillegg.
Kildegrunnlag
Kasusrapporter
Situasjonskriterium
Gjelder bredspektrede antibiotika gitt peroralt
Klinisk konsekvens
Kan gi økt antikoagulasjonseffekt med økt INR.
Interaksjonsmekanisme
Usikker mekanisme. Nedsatt produksjon av vitamin K fra tarmbakterier pga. antibiotikabruken er det mest trolige. Det er videre mulig at inntak av vitamin K via kosten vil være lavere ved pågående infeksjoner, og at dette også vil spille inn. Til sist kan antibiotika i seg selv øke INR hos enkelte pasienter via en direkte effekt på koagulasjonssystemet, noe som er vist for tetrasykliner.
Dosetilpasning
Dosebehovet av warfarin vil kunne være noe lavere ved samtidig bruk av antibiotika, spesielt bredspektrede antibiotika som gis peroralt. Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier og kasusrapporter
Kilder
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt konsentrasjon av aminoglykosidet (inntil 10-20 % hos pasienter med nyresvikt).
Interaksjonsmekanisme
I teorien gjensidig kjemisk inaktivering ved at en aminogruppe på aminoglysidet acetyleres samtidig som betalaktamringen på penicillinet åpnes. Dette får bare konsekvenser for aminoglykosidet siden reaksjonen skjer 1:1 og det er en langt lavere konsentrasjon av aminoglykosidet. Siden denne reaksjonen skjer svært langsomt, får den i praksis bare konsekvenser hvis midlene blandes før infusjon, samt eventuelt hos pasienter med nyresvikt siden midlene der er i kontakt med hverandre i kroppen i lengre tid og kanskje også i høyere konsentrasjoner.
Justering av doseringstidspunkt
Den nasjonale faglige retningslinjen for antibiotikabruk i sykehus anbefaler at aminoglykosidet bør gis før penicillinet. Hvis midlene gis på samme måte i forhold til hverandre hver gang, vil imidlertid en eventuell redusert konsentrasjon pga. inaktivering automatisk bli kompensert for så lenge man doserer etter serumkonsentrasjonsmålinger av aminoglykosidet.
Monitorering
Interaksjonen fanges opp automatisk ved å følge vanlige rutiner for serumkonsentrasjonsmålinger av aminoglykosidet.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Pickering LK, Rutherford I. Effect of concentration and time upon inactivation of tobramycin, gentamicin, netilmicin and amikacin by azlocillin, carbenicillin, mecillinam, mezlocillin and piperacillin [abstract]. J Pharmacol Exp Ther 1981; 217: 345-9.
RELIS Midt-Norge. Gentamicin og penicillin ved febril nøytropeni.
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt konsentrasjon av aminoglykosidet (inntil 10-20 % hos pasienter med nyresvikt).
Interaksjonsmekanisme
I teorien gjensidig kjemisk inaktivering ved at en aminogruppe på aminoglysidet acetyleres samtidig som betalaktamringen på penicillinet åpnes. Dette får bare konsekvenser for aminglykosidet siden reakskjonen skjer 1:1 og det er en langt lavere konsentrasjon av aminoglykosidet. Siden denne reaksjonen skjer svært langsomt, får den i praksis bare konsekvensen hvis midlene blandes før infusjon, samt eventuelt hos pasienter med nyresvikt siden midlene der er i kontakt med hverandre i kroppen i lengre tid og i høyere konsentrasjoner.
Justering av doseringstidspunkt
Den nasjonale faglige retningslinjen for antibiotikabruk i sykehus anbefaler at aminoglykosidet bør gis før penicillinet. Hvis midlene gis på samme måte i forhold til hverandre hver gang, vil imidlertid en eventuell redusert konsentrasjon pga. inaktivering automatisk bli kompensert for så lenge man doserer etter serumkonsentrasjonsmålinger av aminoglykosidet.
Monitorering
Interaksjonen fanges opp automatisk ved å følge vanlige rutiner for serumkonsentrasjonsmålinger av aminoglykosidet.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus
Pickering LK, Rutherford I. Effect of concentration and time upon inactivation of tobramycin, gentamicin, netilmicin and amikacin by azlocillin, carbenicillin, mecillinam, mezlocillin and piperacillin [abstract]. J Pharmacol Exp Ther 1981; 217: 345-9.
RELIS Midt-Norge. Gentamicin og penicillin ved febril nøytropeni.
Klinisk konsekvens
Økt neuromuskulært blokkerende effekt av botulinumtoksin.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter. Aminoglykosider hemmer frigjøringen av acetylkolin fra nerveendene og kan også muligens redusere følsomheten for acetylkloin postsynaptisk.
Monitorering
Selv om risikoen for forsterket nevromuskulær blokade i teorien er noen økt, spiller dette trolig en minimal rolle i praksis, siden botulinumtoksin gir lokalt og ikke systemisk. Til tross for dette anbefaler noen av produsentene av botulinumtoksin at man utviser forsikighet.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt konsentrasjon av aminoglykosidet (inntil 10-20 % hos pasienter med nyresvikt).
Interaksjonsmekanisme
I teorien gjensidig kjemisk inaktivering ved at en aminogruppe på aminoglysidet acetyleres samtidig som betalaktamringen på penicillinet åpnes. Dette får bare konsekvenser for aminglykosidet siden reakskjonen skjer 1:1 og det er en langt lavere konsentrasjon av aminoglykosidet. Siden denne reaksjonen skjer svært langsomt, får den i praksis bare konsekvensen hvis midlene blandes før infusjon, samt eventuelt hos pasienter med nyresvikt siden midlene der er i kontakt med hverandre i kroppen i lengre tid og i høyere konsentrasjoner.
Justering av doseringstidspunkt
Den nasjonale faglige retningslinjen for antibiotikabruk i sykehus anbefaler at aminoglykosidet bør gis før penicillinet. Hvis midlene gis på samme måte i forhold til hverandre hver gang, vil imidlertid en eventuell redusert konsentrasjon pga. inaktivering automatisk bli kompensert for så lenge man doserer etter serumkonsentrasjonsmålinger av aminoglykosidet.
Monitorering
Interaksjonen fanges opp automatisk ved å følge vanlige rutiner for serumkonsentrasjonsmålinger av aminoglykosidet.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Pickering LK, Rutherford I. Effect of concentration and time upon inactivation of tobramycin, gentamicin, netilmicin and amikacin by azlocillin, carbenicillin, mecillinam, mezlocillin and piperacillin [abstract]. J Pharmacol Exp Ther 1981; 217: 345-9.
RELIS Midt-Norge. Gentamicin og penicillin ved febril nøytropeni.
Klinisk konsekvens
Mulig økt risiko for nefrotoksisitet (nefrotoksisitet er beskrevet i et lite antall kasusrapporter, mens en slik effekt ikke har vært mulig å påvise i systematiske studier).
Interaksjonsmekanisme
Ukjent mekanisme.
Monitorering
Det anses ikke nødvendig å følge opp noe grundigere ved bruk av klindamycin sammen med aminoglykosider enn det som er aktuelt ved bruk av aminoglykosider alene.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt konsentrasjon av aminoglykosidet (inntil 10-20 % hos pasienter med nyresvikt).
Interaksjonsmekanisme
I teorien gjensidig kjemisk inaktivering ved at en aminogruppe på aminoglysidet acetyleres samtidig som betalaktamringen på penicillinet åpnes. Dette får bare konsekvenser for aminglykosidet siden reakskjonen skjer 1:1 og det er en langt lavere konsentrasjon av aminoglykosidet. Siden denne reaksjonen skjer svært langsomt, får den i praksis bare konsekvensen hvis midlene blandes før infusjon, samt eventuelt hos pasienter med nyresvikt siden midlene der er i kontakt med hverandre i kroppen i lengre tid og i høyere konsentrasjoner.
Justering av doseringstidspunkt
Den nasjonale faglige retningslinjen for antibiotikabruk i sykehus anbefaler at aminoglykosidet bør gis før penicillinet. Hvis midlene gis på samme måte i forhold til hverandre hver gang, vil imidlertid en eventuell redusert konsentrasjon pga. inaktivering automatisk bli kompensert for så lenge man doserer etter serumkonsentrasjonsmålinger av aminoglykosidet.
Monitorering
Interaksjonen fanges opp automatisk ved å følge vanlige rutiner for serumkonsentrasjonsmålinger av aminoglykosidet.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Pickering LK, Rutherford I. Effect of concentration and time upon inactivation of tobramycin, gentamicin, netilmicin and amikacin by azlocillin, carbenicillin, mecillinam, mezlocillin and piperacillin [abstract]. J Pharmacol Exp Ther 1981; 217: 345-9.
RELIS Midt-Norge. Gentamicin og penicillin ved febril nøytropeni.
Klinisk konsekvens
Mulig økt konsentrasjon av pemetreksed, mulig økt toksisitet.
Interaksjonsmekanisme
Nedsatt renal utskillelse av pemetreksted på grunn av aminoglykosidenes nefrotoksiske effekter.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Mulig nedsatt konsentrasjon av aminoglykosidet (inntil 10-20 % hos pasienter med nyresvikt).
Interaksjonsmekanisme
I teorien gjensidig kjemisk inaktivering ved at en aminogruppe på aminoglysidet acetyleres samtidig som betalaktamringen på penicillinet åpnes. Dette får bare konsekvenser for aminglykosidet siden reakskjonen skjer 1:1 og det er en langt lavere konsentrasjon av aminoglykosidet. Siden denne reaksjonen skjer svært langsomt, får den i praksis bare konsekvensen hvis midlene blandes før infusjon, samt eventuelt hos pasienter med nyresvikt siden midlene der er i kontakt med hverandre i kroppen i lengre tid og i høyere konsentrasjoner.
Justering av doseringstidspunkt
Den nasjonale faglige retningslinjen for antibiotikabruk i sykehus anbefaler at aminoglykosidet bør gis før penicillinet. Hvis midlene gis på samme måte i forhold til hverandre hver gang, vil imidlertid en eventuell redusert konsentrasjon pga. inaktivering automatisk bli kompensert for så lenge man doserer etter serumkonsentrasjonsmålinger av aminoglykosidet.
Monitorering
Interaksjonen fanges opp automatisk ved å følge vanlige rutiner for serumkonsentrasjonsmålinger av aminoglykosidet.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Pickering LK, Rutherford I. Effect of concentration and time upon inactivation of tobramycin, gentamicin, netilmicin and amikacin by azlocillin, carbenicillin, mecillinam, mezlocillin and piperacillin [abstract]. J Pharmacol Exp Ther 1981; 217: 345-9.
RELIS Midt-Norge. Gentamicin og penicillin ved febril nøytropeni.
G02B B01 - Vaginalring med progestogen og østrogen
G03A A - Progestogener og østrogener, faste kombinasjoner
G03A A01 - Etynodiol og etinyløstradiol
G03A A02 - Kingestanol og etinyløstradiol
G03A A03 - Lynestrenol og etinyløstradiol
G03A A04 - Megestrol og etinyløstradiol
G03A A05 - Noretisteron og etinyløstradiol
G03A A06 - Norgestrel og etinyløstradiol
G03A A07 - Levonorgestrel og etinyløstradiol
G03A A08 - Medroksyprogesteron og etinyløstradiol
G03A A09 - Desogestrel og etinyløstradiol
G03A A10 - Gestoden og etinyløstradiol
G03A A11 - Norgestimat og etinyløstradiol
G03A A12 - Drospirenon og etinyløstradiol
G03A A13 - Norelgestromin og etinyløstradiol
G03A A14 - Nomegestrol og østradiol
G03A A15 - Klormadinon og etinyløstradiol
G03A A16 - Dienogest og etinyløstradiol
G03A A17 - Medroksyprogesteron og østradiol
G03A A18 - Drospirenon og estetrol
G03A B - Progestogener og østrogener, sekvensmidler
G03A B01 - Megestrol og etinyløstradiol
G03A B02 - Lynestrenol og etinyløstradiol
G03A B03 - Levonorgestrel og etinyløstradiol
G03A B04 - Noretisteron og etinyløstradiol
G03A B05 - Desogestrel og etinyløstradiol
G03A B06 - Gestoden og etinyløstradiol
G03A B07 - Klormadinon og etinyløstradiol
G03A B08 - Dienogest og østradiol
G03A B09 - Norgestimat og etinyløstradiol
G03C A01 - Etinyløstradiol
G03H B - Antiandrogener og østrogener
G03H B01 - Cyproteron og østrogen
Klinisk konsekvens
Mulig risiko for nedsatt antikonsepsjonseffekt. Både mellomblødninger og uønskede graviditeter er rapportert i enkelttilfeller, i hovedsak for for aminopenicilliner og tetrasykliner. Epidemiologiske studier har på den annen side ikke påvist noen overhyppighet av uønskede graviditeter, og farmakokinetiske studier har heller ikke påvist noen redukasjon av konsentrasjonen av etinyløstradiol ved samtidig behandling med antibiotika. Den kliniske relevansen av enkeltrapportene er derfor høyst usikker.
Interaksjonsmekanisme
Det er foreslått nedsatt enterohepatisk resirkulasjon av etinyløstradiol på grunn av nedsatt spalting av etinyløstradiol-glukuronid til etinyløstradiol av tarmbakterier. Imidlertid har dette ikke vært mulig å bekrefte i farmakokinetiske studier. Det er usikkert om og i hvor stor grad p-piller med en annen østrogenkomponent enn etinyløstradiol påvirkes.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Kakouris H, Kovacs GT. Pill failure and non-use of secondary precautions. Br J Fam Plann 1992; 18: 41–4.
A07A A09 - Vankomycin
J01X A01 - Vankomycin
Klinisk konsekvens
Økt risiko for nefrotoksisitet.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Monitorering
Selv om risikoen for nefrotoksisitet er noe økt, anses det ikke nødvendig å følge opp noe grundigere ved bruk av vankomycin sammen med aminoglykosider enn det som er aktuelt ved bruk av aminoglykosider alene / vankomycin alene.
Kildegrunnlag
Interaksjonsstudier
Kilder
Graviditet, amming og fertilitet
Systemisk eksponering etter inhalasjon av liposomal amikacin forventes å være lav sammenlignet med parenteral bruk av amikacin.Bivirkninger
Organklasse | Bivirkning |
Gastrointestinale | |
Vanlige | Diaré, kvalme, munntørrhet, oppkast, redusert appetitt |
Generelle | |
Vanlige | Brystubehag, feber, utmattelse |
Hud | |
Vanlige | Kløe, utslett |
Immunsystemet | |
Ukjent frekvens | Anafylaktisk reaksjon, overfølsomhetsreaksjon |
Infeksiøse | |
Vanlige | Infeksiøs forverring av bronkiektasi, laryngitt, oral candidiasis |
Luftveier | |
Svært vanlige | Dysfoni, dyspné, hemoptyse, hoste |
Vanlige | Allergisk alveolitt, bronkospasme, halsirritasjon, hvesing, inflammasjon i stemmebånd, kols, pneumonitt, slimhoste, smerter i orofarynks, økt sputum |
Muskel-skjelettsystemet | |
Vanlige | Artralgi, myalgi |
Nevrologiske | |
Vanlige | Afoni, balanseforstyrrelse, dysgeusi, hodepine, svimmelhet |
Nyre/urinveier | |
Vanlige | Nedsatt nyrefunksjon |
Psykiske | |
Mindre vanlige | Angst |
Undersøkelser | |
Vanlige | Redusert vekt |
Øre | |
Vanlige | Døvhet, tinnitus |
Frekvens | Bivirkning |
Svært vanlige | |
Luftveier | Dysfoni, dyspné, hemoptyse, hoste |
Vanlige | |
Gastrointestinale | Diaré, kvalme, munntørrhet, oppkast, redusert appetitt |
Generelle | Brystubehag, feber, utmattelse |
Hud | Kløe, utslett |
Infeksiøse | Infeksiøs forverring av bronkiektasi, laryngitt, oral candidiasis |
Luftveier | Allergisk alveolitt, bronkospasme, halsirritasjon, hvesing, inflammasjon i stemmebånd, kols, pneumonitt, slimhoste, smerter i orofarynks, økt sputum |
Muskel-skjelettsystemet | Artralgi, myalgi |
Nevrologiske | Afoni, balanseforstyrrelse, dysgeusi, hodepine, svimmelhet |
Nyre/urinveier | Nedsatt nyrefunksjon |
Undersøkelser | Redusert vekt |
Øre | Døvhet, tinnitus |
Mindre vanlige | |
Psykiske | Angst |
Ukjent frekvens | |
Immunsystemet | Anafylaktisk reaksjon, overfølsomhetsreaksjon |
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
Oppbevaring og holdbarhet
Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Kan oppbevares ved høyst 25°C i opptil 4 uker.Pakninger, priser og refusjon
Arikayce liposomal, INHALASJONSVÆSKE TIL NEBULISATOR, dispersjon:
Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
---|---|---|---|---|
590 mg | 28 stk. (hettegl. m/nebulisator) 034508 |
136 736,70 | C |
SPC (preparatomtale)
Arikayce liposomal INHALASJONSVÆSKE TIL NEBULISATOR, dispersjon 590 mg |
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
29.06.2023
Sist endret: 12.07.2023
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Acetylkolin:
Afoni (Stemmetap):
Anafylaksi (Anafylaktisk reaksjon, Anafylakse):
Angst (Engstelse):
Astma:
Bronkiektasi:
Brystubehag:
Cancer (Kreft):
Candidiasis (Candida, Candidainfeksjon):
Clearance:
Cystisk fibrose:
Diaré (Løs mage):
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
Diurese (Urinproduksjon, Urinutskillelse):
Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel):
Dysfoni:
Dysgeusi (Smaksforandring, Smaksforstyrrelse):
Dyspné (Tung pust, Tungpustethet):
EMA (The European Medicines Agency):
Feber (Pyreksi, Febertilstand, Pyrese):
Fertilitet (Fruktbarhet):
Forgiftning (Intoksikasjon):
Halveringstid (t1/2, T1/2):
Hemodialyse:
Hypokalsemi (Kalsiummangel):
I.v. (Intravenøs, Intravenøst):
Infeksjon (Infeksjonssykdom):
Kolesterol:
Kols (Kronisk obstruktiv lungesykdom):
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Kreatinin:
Kvalme:
Laryngitt (Strupehodebetennelse):
Metabolisme:
Munntørrhet (Xerostomi, Tørr munn):
Myasthenia gravis:
NSAID:
Parenteral (Parenteralt):
Perifer nevropati:
Persisterende ductus arteriosus (Patent ductus arteriosus, PDA):
Pneumonitt:
Pris (kr):
R.gr.:
Refusjon:
Sepsis (Septikemi, Blodforgiftning):
Tinnitus (Øresus, Ringing i ørene):
Utmattelse (Fatigue, Utmattethet):
Vann til injeksjonsvæsker:
Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum):