Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.

Surmontil

Neuraxpharm (Neuraxpharm Sweden AB)


Trisyklisk antidepressiv (TCA).

N06A A06 (Trimipramin)



Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

TABLETTER, filmdrasjerte 10 mg og 25 mg: Hver tablett inneh.: Trimipraminmaleat tilsv. trimipramin 10 mg, resp. 25 mg, laktose, hjelpestoffer.


Indikasjoner

  • Depresjon.
  • Forsøksvis ved irritabel mage-tarm syndrom.
Norsk legemiddelhåndbok: Søvnforstyrrelser ved psykiske lidelser
Norsk legemiddelhåndbok: Insomni

Dosering

Individuelt tilpasset klinisk tilstand.
Depresjon
Høyest dose fortrinnsvis ved uttalte søvnforstyrrelser. Ved å gi hele døgndosen om kvelden vil normal søvnrytme oppnås hurtig, og redusere behovet for regelmessig bruk av tradisjonelle sovemidler. Behandlingen må fortsette i ≥4 uker. Ambulant: 50-100 mg (2-4 tabletter à 25 mg) 1-2 timer før sengetid. Sykehus: Initialt 100 mg om kvelden. Dosen økes gradvis til terapeutisk effekt er oppnådd, i enkelte tilfeller til 400 mg​/​dag. Dosen beholdes til remisjon inntrer. Deretter reduseres dosen gradvis til vedlikeholdsnivå, vanligvis 100-200 mg​/​dag.
Irritabel mage-tarm syndrom
20-50 mg om kvelden 1/2-1 time før sengetid, ev. 10 mg 3 ganger daglig.
SeponeringNorsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt​/​redusert virkning av gjenværende legemidler.

Behandling må aldri avbrytes brått.
Spesielle pasientgrupper
  • Barn og ungdom <18 år: Bør ikke brukes i behandling av depresjon, se Forsiktighetsregler.
  • Eldre >60 år: Døgndosen bør være mindre og behandling startes med 10 mg 3 ganger daglig, deretter gradvis økning til god klinisk virkning er oppnådd. Vedlikeholdsdose kan oftest være 30-50 mg.
Administrering Tabletter 10 mg: Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre TCA. Ubehandlet trangvinklet glaukom. Risiko for urinretensjon ved lidelser i urinrør og prostata. Nylig hjerteinfarkt. Samtidig behandling med irreversible MAO-hemmere. Preparatet bør ikke gis før tidligst 2 uker etter at irreversibel MAO-hemmerbehandling er avsluttet.

Forsiktighetsregler

Selvmord​/​selvmordstanker eller klinisk forverring: Depresjon er assosiert med økt risiko for selvmordstanker, selvskading og selvmord (selvmordsrelaterte hendelser). Risikoen vedvarer til signifikant bedring oppnås. Bedring oppstår ikke alltid i løpet av de første behandlingsukene og pasienten bør følges opp nøye inntil bedring inntrer. Generell klinisk erfaring viser at selvmordsrisiko kan øke i de første fasene av bedring. Pasienter med selvmordsrelaterte hendelser i anamnesen eller betydelig grad av selvmordstanker før behandlingsoppstart, har større risiko for selvmordstanker og selvmordsforsøk. Disse pasientene bør derfor følges nøye under behandlingen, spesielt ved behandlingsstart og doseendringer. Pasienter (og pårørende) bør oppfordres til å være oppmerksomme på og kontakte medisinsk hjelp omgående ved klinisk forverring, selvmordsrelatert atferd eller selvmordstanker, samt uvanlige endringer i oppførsel. Hyperglykemi/diabetes: Blodsukkeret bør overvåkes hos pasienter med kjent eller økt risiko for diabetes mellitus. Serotonergt syndrom: Nøye klinisk monitorering er påkrevd når serotonerge legemidler, som buprenorfin, kombineres med trimipramin, spesielt ved behandlingsstart og doseøkning. Ved mistanke om serotonergt syndrom, og avhengig av symptomenes alvorlighetsgrad, bør trimipraminbehandlingen seponeres eller dosen reduseres. Symptomer på serotonergt syndrom kan være: Nevromuskulær overaktivitet (klonus, hyperrefleksi, myoklonus, rigiditet), overaktivitet i det autonome nervesystem (hypertermi, takykardi, blodtrykksendringer, diaforese, tremor, rødme, forstørrede pupiller, diaré), endret mental status (angst, agitasjon, forvirring, koma) og gastrointestinale symptomer. Forlengelse av QT-intervall: Forsiktighet bør utvises hos pasienter med kjente risikofaktorer for forlenget QT-intervall som: Medfødt lang QT-syndrom, bradykardi, ved samtidig bruk av legemidler som forlenger QT-intervallet, induserer bradykardi eller hypokalemi, eller ikke-korrigert elektrolyttubalanse. Barn og ungdom <18 år: Studier har ikke vist gunstig effekt. SSRIs og SNRIs har vist risiko for selvmord, selvskading og fiendtlighet og kan ikke utelukkes for trimipramin. I tillegg er trimipramin assosiert med risiko for kardiovaskulære bivirkninger i alle aldersgrupper. Det foreligger ikke langtidssikkerhetsdata mht. vekst, modning samt kognitiv- og atferdsutvikling. Eldre: Brukes med forsiktighet, da eldre er mer følsomme for postural hypotensjon og sedasjon. Øvrige: Kan forsterke virkningen av katekolaminer. Forsiktighet bør utvises ved ortostatisme, prostatahypertrofi, obstipasjon (risiko for paralytisk ileus) og urinretensjon. Forsiktighet bør utvises ved epilepsi og nedsatt krampeterskel. Ved epilepsi eller tidligere epilepsi, anbefales økt klinisk og elektrofysiologisk overvåkning ettersom krampeterskelen potensielt kan senkes. Behandlingen skal avsluttes dersom det oppstår anfall. Det er rapportert tilfeller av kardiale rytmeforstyrrelser og sinus-takykardi ved bruk av TCA, og stor forsiktighet bør utvises ved hjertelidelser. Anestetika kan øke risikoen for arytmier og hypotensjon. Ved hypertyreose eller ved behandling med thyreoideahormoner kan kardiale effekter øke pga. trimipramins antikolinerge effekt. Anfall av intermitterende tåkesyn, regnbuesyn og øyesmerter krever hurtig øyelegekontroll og utelukkelse av anfallsglaukom før behandling fortsettes. Psykotiske symptomer ved schizofreni kan forverres. Hos manisk-depressive kan den maniske fasen forsterkes. Ved plutselige maniske episoder skal behandlingen avsluttes, og egnet behandling igangsettes. Forsiktighet utvises ved lever-​/​nyresvikt pga. fare for overdose. Ved langtidsbehandling bør leverfunksjonen overvåkes. Seponering: Seponeringssyndrom (hodepine, malaise, kvalme, angst, rastløshet, økt irritabilitet og søvnforstyrrelser) er sett. Dosen bør reduseres gradvis og pasienten overvåkes nøye ved seponering. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan gi tåkesyn og sedasjon. Forsiktighet anbefales ved kjøring eller bruk av maskiner. Bør unngås ved behandlingsstart pga. tretthet.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Irreversible MAO-hemmere: Alvorlige hypertensive reaksjoner, hyperpyretiske kriser, kramper og dødsfall har vært rapportert etter samtidig bruk av TCA og irreversible MAO-hemmere. Alkohol og CNS-depressive legemidler: Samtidig behandling med CNS-depressiver, inkl. alkohol og antimuskarine stoffer, kan øke bivirkningene. Inntak av alkohol bør unngås pga. økt sedativ effekt. Alfa- og betasympatomimetiske legemidler: Paroksysmal hypertensjon kan oppstå med mulig arytmi (hemming av sympatomimetikas overgang til sympatiske nervefibre). Serotonerge legemidler: Serotonergt syndrom (potensielt livstruende) kan oppstå ved samtidig bruk av andre serotonerge legemidler (SSRI, SNRI, MAO-hemmere, buprenorfin, litium, triptaner, tramadol, linezolid, L-tryptofan og johannesurt (prikkperikum)) og nøye klinisk overvåkning er nødvendig. Atropinlignende legemidler: Uønskede effekter av atropinlignende substanser kan bli additive og øke sannsynligheten for urinretensjon, akutt oppblussing av glaukom, forstoppelse, tørr munn osv. Blodtrykksenkende legemidler, inkl. antihypertensiver: Økt risiko for hypotensjon, spesielt ortostatisk hypotensjon. Trimipramin hemmer den antihypertensive effekten til klonidin og guanfacin (antagonist til adrenerge reseptorer). Samtidig bruk anbefales ikke. Den antihypertensive effekten av betanidin, debrisokin og guanetidin kan reduseres av TCA. Legemidler som senker krampeterskelen: Økt fare for krampeanfall. Baklofen: Risiko for økt muskelhypotoni. Valproat: Bør brukes med forsiktighet pga. risiko for generaliserte krampeanfall (antidepressiver senker krampeterskelen). Pasienten bør overvåkes klinisk og trimipramindosen justeres ved behov. Legemidler som forlenger QT-intervallet: Forlenget QT-intervall kan forekomme, og forsiktighet bør utvises ved samtidig behandling med antiarytmika klasse IA og III, makrolider, fluorokinoloner, visse antifungale og antipsykotiske legemidler. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av legemidler som induserer hypokalemi (diuretika som øker utskillelsen av kalium, tarmstimulerende laksantia, glukokortikoider, tetrakosaktider) eller legemidler som induserer bradykardi (betablokkere, diltiazem, verapamil, klonidin, digitalislegemidler). Enzyminduserende legemidler: Barbiturater og andre enzyminduserende stoffer som rifampicin og noen antiepileptika kan øke metabolismen og redusere antidepressiv effekt. Thyreoideahormoner: Kan gi økt effekt av TCA. Annet: Risikoen for arytmier kan øke ved inntak av astemizol, terfenadin eller sotalol.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetIngen​/​begrensede data. Trimipramin anbefales ikke brukt under graviditet om ikke strengt nødvendig, og kun etter nøye nytte-​/​risikovurdering. God mental balanse hos mor er ønskelig under graviditeten. Dersom behandling er nødvendig for å sikre mental balanse, bør behandlingen påbegynnes eller vedlikeholdes med effektiv dose under graviditeten (helst som monoterapi). Hos nyfødte der mor ble behandlet i slutten av graviditeten, kan tilpasningsvansker og abstinenssymptomer oppstå i 1. leveuke, inkl. hypotoni, irritabilitet, skjelvinger og krampeanfall, respiratoriske effekter (polypné, akutt cyanose og respiratorisk svikt) og gastrointestinale effekter (problemer med å ta til seg næring, forsinket mekoniumpassasje og abdominal distensjon). Gradvis dosereduksjon og stopp i behandling ca. 14 dager før fødsel anbefales. Dersom initiering eller vedlikehold av behandling under graviditet er uunngåelig, skal effektene vurderes ved overvåkning av den nyfødte.
AmmingUtilstrekkelig informasjon om utskillelse i morsmelk, påvirkning på melkeproduksjon og effekt hos barn som ammes. Fysikalsk-kjemiske data tyder på at trimipramin utskilles i morsmelk. Risiko for nyfødte​/​spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-​/​risikovurdering.

 

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning


Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeHemmer noradrenalin- og serotonin-reopptak i nerveterminalen. Antidepressiv, sedativ og anxiolytisk virkning. Kraftig histaminantagonistisk, sedativ og antiemetisk virkning. Hemmer hvilesekresjonen i ventrikkelen med ca. 50%, mens den stimulerte sekresjon blir mindre nedsatt.
AbsorpsjonAbsorberes godt. Tmax etter 2 timer.
ProteinbindingHøy proteinbindingsgrad.
Halveringstid9-11 timer.
MetabolismeI lever til hovedmetabolitten desmetyltrimipramin.
UtskillelseI urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C.

 

Pakninger, priser og refusjon

Surmontil, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon Pris (kr) R.gr.
10 mg 100 stk. (blister)
433490

Blå resept

 180,30 C
25 mg 100 stk. (boks)
494013

Blå resept

 180,30 C

SPC (preparatomtale)

Surmontil TABLETTER, filmdrasjerte 10 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Surmontil TABLETTER, filmdrasjerte 25 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

01.11.2023


Sist endret: 06.11.2023
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)