Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
Søk i alt innhold
Legemiddelforgiftninger - alfabetisk oversikt
T
N07X X08
Tafamidis
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksen: 480 mg ga lett til moderat forgiftning. 60 mg daglig i to uker ga lett forgiftning.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
S01E E
Prostaglandinanaloger
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Begrenset erfaring. Ev. GI-symptomer, svimmelhet, hudrødme og svette.
Behandling for gruppen: Kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
L04A D02
Takrolimus
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Økt risiko ved nedsatt leverfunksjon og terapeutisk bruk. Trolig lav akutt toksisitet. Barn: <10 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: Inntil 375 mg ga ingen symptomer.
Klinikk: GI-symptomer. EKG-forandringer. Elektrolyttforstyrrelser. Ev. nyrepåvirkning og hematologiske. Hematologiske forandringer.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Ev. hematologisk oppfølging.
L01C D
Taksaner
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Lav peroral absorbsjon.
Klinikk for gruppen: GI-symptomer initialt. Hjertearytmier (paklitaksel). Overfølsomhetsreaksjoner. Reversibel benmargsdepresjon (etter 8-11 dager). Perifer nevropati. Muskel- og leddsmerter. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. Ev. EKG-overvåkning.
L01X K04
Talazoparib
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
L04A X02
Talidomid
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Potent humant teratogen, ellers trolig lav akutt toksisitet. Voksne: 14,4 g ga sedasjon.
Klinikk: Hypotensjon, feber, sedasjon, svimmelhet, obstipasjon og hudreaksjoner. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ev. ventrikkeltømming og kull. Symptomatisk behandling.
L02B A01
Tamoksifen
Toksisitet: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Relativt lite toksisk ved enkeltstående akutte overdoser. Økt risiko ved terapeutisk bruk/overdose. Barn: <80 mg ingen eller lette symptomer.
Klinikk: Kvalme, oppkast, svimmelhet, tremor, hyperrefleksi, kramper, vasodilatasjon, angina, hypertoni og ev. hjerteinfarkt. Massive overdoser kan gi forlenget QT-tid og ev. arytmier. Ev. hyperkalsemi og leverpåvirkning. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Ved store doser følg EKG.
N06A A
Ikke-selektive monaminreopptakshemmere
Toksisitet for gruppen: Trisykliske antidepressiver (TCA) er de mest toksiske antidepressiver ved overdoser. Store individuelle variasjoner. Kontakt Giftinformasjonen for å vurdere toksisiteten ut i fra serumkonsentrasjoner. Generell grense barn: >10 mg/kg kan gi alvorlig forgiftning. Generell grense voksne: >10-20 mg/kg forventes moderate til alvorlige (livstruende) symptomer. Toksiske doser varierer mellom de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Symptomer er ofte etablert innen 6 timer etter inntak, og alvorlige symptomer kan opptre plutselig og overraskende. Sentrale antikolinerge effekter som agitasjon, hallusinasjoner, uro, ataksi og hypertermi. Perifere antikolinerge effekter som tørre slimhinner, tørr og varm hud, mydriasis, nedsatt eller fraværende GI-motilitet, urinretensjon og sinustakykardi. Ved alvorlig forgiftning: Kramper, koma, respirasjonsdepresjon, metabolsk acidose, hypokalemi, breddeøkt QRS-kompleks, ulike arytmier (først og fremst ventrikulære), hjertesvikt, hypotensjon og ev. kardiogent sjokk. I oppvåkningsfasen kan pasienten ha uttalte sentrale antikolinerge symptomer
Behandling for gruppen: Observer asymptomatiske pasienter i minst 6 timer, fortrinnsvis med telemetri. Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder også dette etter mange timer, pga. antikolinerge effekter. Ved store inntak vurder en ekstra dose kull etter 4 timer. Symptomatisk behandling, spesielt fokus på korreksjon av metabolsk acidose, elektrolyttforstyrrelser, kardiovaskulære effekter, kramper, hypertermi og respirasjonsdepresjon. Korriger metabolsk acidose og ev. breddeøkt QRS-kompleks med hyperton natriumhydrogenkarbonat og hold pH mellom 7,4-7,5. Vurder hyperventilering ved ev. respiratorbehandling. Kontinuerlig EKG-overvåkning. Noradrenalin kan ha bedre effekt enn andre vasopressorer. Magnesiumsulfat i.v. og «overdrive pacing» ved «torsades de pointes». Generell tilbakeholdenhet med antiarytmika (gruppe IA og IC kontraindisert). Ved hjertestans er det indisert med langvarig gjenoppliving, vurder ev. bruk av EMCO/hjerte-/lungemaskin. Fysostigmin kan være indisert i oppvåkningsfasen, men bruk ikke rutinemessig (kan gi ledningsforstyrrelser). Lav terskel for kontakt med Giftinformasjonen.
L01B C
Pyrimidinanaloger
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Benmargsdepresjon (kan ha bifasisk forløp) er hovedproblemet. Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré, forstoppelse og ev. ulcerasjon. CNS-effekter. Hjerte- og sirkulasjonspåvirkning. Ev. leverskade. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (få perorale preparater i denne gruppen). Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
A16A X15
Telotristat
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 1500 mg ga lett forgiftning.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
L01E
Proteinkinasehemmere
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, benmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), infeksjon og lungetoksisitet. Forlenget QT-tid. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Aktuelt med gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering) for enkelte av virkestoffene i denne gruppen. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
L01C B02
Teniposid
Toksisitet: Begrenset erfaring ved akutte overdoser. Inaktiveres i mage-tarmkanalen. Økt risiko ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Barn: 567 mg/m2, 614 mg/m2 og 893 mg/m2 ga hypotensjon, somnolens og metabolsk acidose.
Klinikk: Benmargsdepresjon. Kvalme, brekninger og diaré initialt. Allergiske reaksjoner. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.
Behandling: Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
R03D A04
Teofyllin
Toksisitet: Teofyllin og derivater har et smalt terapeutisk vindu. Brukere har økt risiko for alvorlig forgiftning, særlig ved samtidig koronarsykdom. De toksiske effektene potenseres av adrenergika. Metningskinetikk gir risiko for langvarig høye plasmakonsentrasjoner ved store overdoser. Spedbarn er spesielt følsomme (redusert evne til å metabolisere). Barn og voksne: Risiko for symptomer ved doser > ca. 15 mg/kg. Barn: 150 mg/døgn i 1 uke til 11/2-åring ga svært alvorlig forgiftning. Voksne: 1,5-4 g ga svært alvorlig forgiftning. God korrelasjon mellom plasmakonsentrasjon og klinisk bilde. Risiko for toksiske effekter ved konsentrasjoner >110 μmol/liter.
Klinikk: Ved lett forgiftning takykardi, skjelvinger, uro, hodepine, brekninger, magesmerter og økt diurese. Ved moderat til alvorlig forgiftning kraftige brekninger, koma og kramper. Hypokalemi, metabolsk acidose, hyperglykemi og hyperventilering. Ev. andre elektrolyttforstyrrelser. Arytmier (først og fremst ventrikulære), hypotensjon, hypertermi og sirkulasjonskollaps. Ev. hypertensjon og hjerteinfarkt. Ev. rabdomyolyse og nyresvikt. Symptomene kan opptre sent ved depotformulering. Alvorlig forgiftning kan ha dramatisk forløp og være vanskelig å behandle.
Behandling: Ventrikkeltømming hvis indisert, men ventrikkelskylling kan være problematisk da depottablettene er store (vanskelig å få opp i sonden) samt at de ikke løser seg i ventrikkelen. Vurder brekkmiddel, men pasienten kaster ofte opp spontant. Viktig å gi antiemetika (ondansetron i.v.) før kull. Gjentatt kulldosering i inntil 24 timer hvis indisert (kan være klinisk utfordrende pga. kraftige brekninger). Protonpumpehemmer i.v. ved behov. Vurder selektiv betablokker ved behandlingstrengende takykardi (forsiktighet ved astma). Korrigering av syre/base-, væske- og elektrolyttbalansen. Kontinuerlig EKG. Unngå pressorstoffer. Gjentatt kulldosering kan være mer effektivt enn hemoperfusjon. Følg plasmakonsentrasjonen. Symptomatisk behandling. Kontakt Giftinformasjonen ved behov.
L01E
Proteinkinasehemmere
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, benmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), infeksjon og lungetoksisitet. Forlenget QT-tid. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Aktuelt med gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering) for enkelte av virkestoffene i denne gruppen. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
D01B A02
Terbinafin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Hodepine, svimmelhet og GI-symptomer.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
R03C C03
Terbutalin
Toksisitet: Barn: <5 mg forventes ingen eller lette symptomer. 1,35 mg (s.c.) til 1-åring ga lett forgiftning. Hos barn 2-4 år ga 5-10 mg lett, 10-30 mg lett til moderat og 30-45 mg moderat forgiftning. Voksne: 1,75 mg (s.c.) ga lett forgiftning. 150-250 mg ga etter ventrikkeltømming moderat og 350 mg ga etter ventrikkeltømming moderat til alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Selektive β2-agonister, R03C C
H05A A02
Teriparatid
Toksisitet: Individuell variasjon. Barn og voksne: <5 μg/kg forventer ingen eller lette symptomer. Voksne: 560 μg ga ingen og 800 μg ga lett, forbigående forgiftning.
Klinikk: Hyperkalsemi og ortostatisk hypotensjon. Kvalme, svimmelhet og hodepine.
Behandling: Symptomatisk behandling. Følg s-kalsium.
G03B
Androgener
Toksisitet for gruppen: Tilnærmet ingen forgiftningsfare ved akutt overdosering.
Klinikk for gruppen: Ved kronisk bruk/misbruk rapportert bl.a. hypertensjon, hjerteinfarkt, trombose, kvalme, brekninger, nevrologiske symptomer, aggressivitet, paranoide reaksjoner, eufori, depresjon, hudforandringer, væskeretensjon, endokrine forstyrrelser og kolestatisk ikterus.
Behandling for gruppen: Ev. symptomatisk behandling.
G04C B
Testosteron-5-alfareduktasehemmer
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Ev. forsterkning av bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Symptomatisk behandling.
N07X X06
Tetrabenazin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger. CNS-depresjon, ekstrapyramidale effekter, hypotensjon og malignt nevroleptikasyndrom er rapportert.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
J01A
Tetrasykliner
Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet. Personer med nedsatt nyrefunksjon, gravide og foster er spesielt følsomme.
Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger og diaré, magesmerter og smerter i øsofagus. Hos personer med nedsatt nyrefunksjon har høye terapeutiske doser gitt lever- og nyrepåvirkning (spesielt i.v. administrering).
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Ev. antacida. Symptomatisk behandling.
J01A
Tetrasykliner
Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet. Personer med nedsatt nyrefunksjon, gravide og foster er spesielt følsomme.
Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger og diaré, magesmerter og smerter i øsofagus. Hos personer med nedsatt nyrefunksjon har høye terapeutiske doser gitt lever- og nyrepåvirkning (spesielt i.v. administrering).
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Ev. antacida. Symptomatisk behandling.
H03A A
Thyreoideahormoner
Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet. Individuelle variasjoner. Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Alvorlighetsgraden er avhengig av om det er en akutt eller gjentatt overdose. Akutte og lett forhøyede kroniske inntak gir vanligvis bare lette til moderate symptomer som kvalme, diaré, takykardi, hypertensjon, muskelsvakhet, hyperaktivitet, uro, irritabilitet, mydriasis, tremor, svette, feber, søvnvansker og hodepine. Gjentatte høye overdoser kan i tillegg gi alvorlige symptomer som delirium, kramper, koma, dehydrering, arytmier og sirkulasjonssvikt (tyreotoksisk krise). For symptomdebut se de ulike virkestoffene. Etablerte symptomer varer ca. 1 uke ved akutte inntak, ev. lengre ved gjentatte overdoser.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Akutte inntak og lett forhøyede kroniske inntak kan ofte sees an hjemme. Ved gjentatte høye overdoser bør alle inntak vurderes på sykehus. Vurder betablokker ved uro og takykardi. Vurder diazepam ved uttalt uro, eksitasjon og kramper. Rikelig væsketilførsel. Følg og korriger ev. hypertermi. Ev. glukokortikoider ved forgiftning med levotyroksin. Symptomatisk behandling.
C03A A
Tiazider, usammensatte preparater
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Væske- og elektrolyttforstyrrelser er vanlig. Tørste og metabolsk alkalose. Initialt polyuri, ved store væsketap oliguri og anuri. Sekundært til væske- og elektrolyttforstyrrelser hodepine, forvirring, svimmelhet, ortostatisk hypotension, muskelsvakhet, ev. kramper og koma. EKG-forandringer og arytmier.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Gi drikke og ev. mat til personer med lette symptomer/økt diurese (kan se an hjemme). Symptomatisk behandling med hovedvekt på syre/base-, væske- og elektrolyttbalansen.
A10B G
Tiazolidindioner
Toksisitet for gruppen: Se de enkelte virkestoffene. Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Faren for hypoglykemi er liten, men kan ikke utelukkes. Hodepine, svimmelhet, tretthet, kvalme, parestesier, væskeretensjon og ev. leverpåvirkning.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Ved større inntak følg blodsukkeret.
J01A
Tetrasykliner
Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet. Personer med nedsatt nyrefunksjon, gravide og foster er spesielt følsomme.
Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger og diaré, magesmerter og smerter i øsofagus. Hos personer med nedsatt nyrefunksjon har høye terapeutiske doser gitt lever- og nyrepåvirkning (spesielt i.v. administrering).
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Ev. antacida. Symptomatisk behandling.
L01B B03
Tioguanin
Toksisitet: Begrenset erfaring ved akutte overdoser. Absorpsjonsgraden varierer. Økt risiko ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Toksisk dose ca. 2-3 mg/kg. Barn: <40 mg forventes ikke akutt forgiftning. Kull anbefales ved alle inntak hos barn. Voksne: 480 mg ga benmargsdepresjon, kvalme og brekninger.
Klinikk: Benmargsdepresjon etter latenstid. Kvalme og brekninger initialt. Lever- og nyrepåvirkning. Ev. hjertetoksisitet. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging. Følg lever- og nyrefunksjonen.
L01A
Alkyleringsmidler
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med akutte overdoser. Terapeutiske doser kan gi toksisitet. Økt risiko ved malign grunnsykdom, nedsatt leverfunksjon eller nedsatt nyrefunksjon (nedsatt nyrefunksjon gjelder syklofosfamid, ifosfamid, melfalan og klorambucil).
Klinikk for gruppen: Vær oppmerksom på lang latenstid. Sannsynlig med forsterkning av bivirkninger som benmargsdepresjon, hjertepåvirkning etter 4-5 døgn (syklofosfamid), slimhinnepåvirkning, nevrologiske symptomer, encefalopati (ifosfamid), kramper (klorambucil), kvalme, brekninger og magesmerter. Hemorragisk cystitt (syklofosfamid og ifosfamid). Økt infeksjonsfare. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder mesna snarest for å motvirke urotoksiske effekter (gjelder syklofosfamid og ifosfamid). Symptomatisk behandling. Lang observasjonstid. Hematologisk oppfølging.
L01X L04
Tisagenlekleucel
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
L01E
Proteinkinasehemmere
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, benmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), infeksjon og lungetoksisitet. Forlenget QT-tid. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Aktuelt med gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering) for enkelte av virkestoffene i denne gruppen. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
M01A G02
Tolfenamsyre
Toksisitet: Barn: Begrenset erfaring med overdoser. <200 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: Inntil 1000 mg/dag over tid har ikke gitt symptomer. 1600-1800 mg/dag har gitt kraftige bivirkninger.
Klinikk: Svie i urinveiene og dysuri er vanlige bivirkninger. Sitronfarget urin. Ved lett forgiftning: Magesmerter, kvalme, oppkast, lett CNS-påvirkning med tretthet, sløvhet og hodepine, tåkesyn, øresus, hypotensjon og takykardi. Ved alvorlig forgiftning: Metabolsk acidose, koma, respirasjonsdepresjon, kramper, elektrolyttforstyrrelser, sirkulasjonssvikt. Ev. nyrepåvirkning i løpet av et par døgn.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Rikelig drikke.
C03X A01
Tolvaptan
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Døgndoser på 300 mg i 5 dager og enkeltdoser på 480 mg har vært godt tolerert hos friske frivillige.
Klinikk: Kvalme, tørste, forstoppelse og munntørrhet. Polyuri, dehydrering, hypotensjon og ev. elektrolyttforstyrrelser og hyperglykemi.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Rikelig væskeinntak. Symptomatisk behandling.
N03A X11
Topiramat
L01C E01
Topotekan
L01C X01
Trabectedin
D11A H07
Tralokinumab
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Intravenøse enkeltdoser på opptil 30 mg/kg og flere subkutane doser på 600 mg annenhver uke i 12 uker hos enkeltpasienter ble godt tolerert i kliniske studier.
Klinikk: Forsterkning av rapporterte bivirkninger.
Behandling: Symptomatisk behandling.
N02A X02
Tramadol
Toksisitet: Store individuelle variasjoner. Toksisiteten potenseres av andre stoffer som påvirker CNS. Toleranseutvikling. Spedbarn (<1 år): Til sykehus. Barn: <50 mg forventes ingen eller lette symptomer. Barn: 50 mg til 1-åring ga lett, 100 mg til 2-åring ga etter kull ingen, 100 mg (rektalt) til barn 5 uker (27 mg/kg) og 100 mg (rektalt) til barn 6 måneder ga alvorlig forgiftning. Voksne: Inntil 600 mg ga ingen eller lett, 600 mg-2 g ga lett til moderat og mer enn 2 g ga moderat til alvorlig forgiftning. Doser over 1,5 g gir økt risiko for kramper (finnes enkeltstående kasus med kramper ved lavere doser).
Klinikk: Kvalme, obstipasjon, munntørrhet, CNS-depresjon, miose, kramper og hypotensjon. Respirasjonsdepresjon er mindre vanlig, men forekommer ved store doser (>4 g til voksne). Ev. serotoninergt syndrom.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Nalokson ved uttalt CNS- og respirasjonsdepresjon. Gjentatte doser med nalokson kan være nødvendig (noe kortere halveringstid for nalokson enn for tramadol). Øvrig symptomatisk behandling.
L01E
Proteinkinasehemmere
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter, brekninger, diaré og ev. ulcerasjon. Tretthet, hodepine, hudutslett, muskelspasmer, væskeretensjon, leverskade, benmargsdepresjon, økt blødningstendens (bl.a. pga. redusert antall blodplater), infeksjon og lungetoksisitet. Forlenget QT-tid. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Aktuelt med gjentatt kulldosering (også ved parenteral administrering) for enkelte av virkestoffene i denne gruppen. Symptomatisk behandling. Hematologisk oppfølging.
B02A A02
Traneksamsyre
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Lav akutt toksisitet gitt peroralt. Feiladministrering intratekalt og spinalt har vært letalt. Barn: <1000 mg forventes ingen symptomer. Voksne: 37 g ga etter ventrikkeltømming lett forgiftning.
Klinikk: Svimmelhet, hodepine, kvalme, hypotensjon, myopati og ev. økt tromboserisiko.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
S01E E
Prostaglandinanaloger
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Begrenset erfaring. Ev. GI-symptomer, svimmelhet, hudrødme og svette.
Behandling for gruppen: Kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
L01X F01
Tretinoin
Toksisitet: Lav akutt toksisitet. Begrenset erfaring med overdoser. Ved store doser som akutt vitamin A-forgiftning.
Klinikk: Se Retinol (vitamin A), A11C A01. Forsterkning av øvrige rapporterte bivirkninger.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
H02A B
Glukokortikoider
Toksisitet for gruppen: Ingen forgiftningsfare ved akutt overdose selv ved høye doser. Akutt overdose kan muligens forverre underliggende sykdom som ulcus, elektrolyttforstyrrelser, infeksjoner og ødem.
Klinikk for gruppen: Gjentatte store doser metylprednisolon har gitt leverpåvirkning. Andre symptomer er ev. hyperglykemi og ketoacidose. Bradyarytmier, ventrikulære arytmier og hjertestans er observert ved i.v. tilførsel av store doser metylprednisolon og deksametason.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Ev. symptomatisk behandling.
N05C D05
Triazolam
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. En av de mer potente benzodiazepinderivatene. Eldre er spesielt følsomme. Barn: <0,125 mg forventes ingen eller lette symptomer. 0,25-0,5 mg til 3-åringer ga lett forgiftning. Voksne: 1 mg ga lett forgiftning, 2,5 mg ga etter ventrikkeltømming moderat og 4-5 mg ga alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Benzodiazepinderivater, N05B A. CNS-depresjon dominerer, men kan gi aggressivitet og desorientering med retro- og antegrad amnesi. Ev. bradykardi.
J02A C
Triazolderivater
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Kvalme, magesmerter og diaré. Hodepine, tretthet, svimmelhet, forvirring og hallusinasjoner. Ev. ventrikkeltakykardi, forlenget QT-tid («torsades de pointes»), hypokalemi og leverpåvirkning.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
A16A X12
Trientin
Toksisitet: Lav toksisitet ved akutte inntak. Barn: <1200 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 20 g ga ingen symptomer og 40 g ga lett forgiftning.
Klinikk: Svimmelhet og oppkast har vært rapportert. Forventer forsterkning av rapporterte bivirkninger. Kronisk overdosering kan gi eks. kobbermangel og anemi.
Behandling: Symptomatisk behandling.
J01E A01
Trimetoprim
Toksisitet: Relativt lav akutt toksisitet. Nedsatt nyrefunksjon gir økt risiko. Barn: <700 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 8 g ga lett forgiftning.
Klinikk: Lette symptomer: Kvalme, magesmerter, hodepine, svimmelhet og tremor. Ved store doser ev. elektrolyttforstyrrelser (hyperkalemi), nyre- eller leverpåvirkning. Massive doser over lengre tid eller kombinert med nedsatt nyrefunksjon kan ev. gi blodforandringer og alvorlige skader på slimhinner, benmarg og hud.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Unngå dehydrering. Symptomatisk behandling.
N06A A06
Trimipramin
Toksisitet: Barn: Begrenset erfaring med overdoser. 250 mg til 5-åring ga etter ventrikkeltømming moderat til alvorlig forgiftning. Voksne: <1,5 g ga lett til moderat, 500 mg til eldre ga moderat til alvorlig og 1,75 g og 2 g ga alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere, N06A A
D05A D01
Trioksysalen
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Kombineres med terapeutisk UVA-bestråling.
Klinikk: Fototoksisitet, solforbrenning, kløe, kvalme og tretthet.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
L02A E
Gonadotropinfrigjørende hormonanaloger
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Lav akutt toksisitet. Lav peroral toksisitet (inaktiveres i mage-tarm).
Klinikk for gruppen: Ev. mage-tarmsymptomer. Lokalirriterende. Ev. hypersensitivitetsreaksjoner.
Behandling for gruppen: Ev. symptomatisk behandling.
N06A A
Ikke-selektive monaminreopptakshemmere
Toksisitet for gruppen: Trisykliske antidepressiver (TCA) er de mest toksiske antidepressiver ved overdoser. Store individuelle variasjoner. Kontakt Giftinformasjonen for å vurdere toksisiteten ut i fra serumkonsentrasjoner. Generell grense barn: >10 mg/kg kan gi alvorlig forgiftning. Generell grense voksne: >10-20 mg/kg forventes moderate til alvorlige (livstruende) symptomer. Toksiske doser varierer mellom de ulike virkestoffene.
Klinikk for gruppen: Symptomer er ofte etablert innen 6 timer etter inntak, og alvorlige symptomer kan opptre plutselig og overraskende. Sentrale antikolinerge effekter som agitasjon, hallusinasjoner, uro, ataksi og hypertermi. Perifere antikolinerge effekter som tørre slimhinner, tørr og varm hud, mydriasis, nedsatt eller fraværende GI-motilitet, urinretensjon og sinustakykardi. Ved alvorlig forgiftning: Kramper, koma, respirasjonsdepresjon, metabolsk acidose, hypokalemi, breddeøkt QRS-kompleks, ulike arytmier (først og fremst ventrikulære), hjertesvikt, hypotensjon og ev. kardiogent sjokk. I oppvåkningsfasen kan pasienten ha uttalte sentrale antikolinerge symptomer
Behandling for gruppen: Observer asymptomatiske pasienter i minst 6 timer, fortrinnsvis med telemetri. Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder også dette etter mange timer, pga. antikolinerge effekter. Ved store inntak vurder en ekstra dose kull etter 4 timer. Symptomatisk behandling, spesielt fokus på korreksjon av metabolsk acidose, elektrolyttforstyrrelser, kardiovaskulære effekter, kramper, hypertermi og respirasjonsdepresjon. Korriger metabolsk acidose og ev. breddeøkt QRS-kompleks med hyperton natriumhydrogenkarbonat og hold pH mellom 7,4-7,5. Vurder hyperventilering ved ev. respiratorbehandling. Kontinuerlig EKG-overvåkning. Noradrenalin kan ha bedre effekt enn andre vasopressorer. Magnesiumsulfat i.v. og «overdrive pacing» ved «torsades de pointes». Generell tilbakeholdenhet med antiarytmika (gruppe IA og IC kontraindisert). Ved hjertestans er det indisert med langvarig gjenoppliving, vurder ev. bruk av EMCO/hjerte-/lungemaskin. Fysostigmin kan være indisert i oppvåkningsfasen, men bruk ikke rutinemessig (kan gi ledningsforstyrrelser). Lav terskel for kontakt med Giftinformasjonen.
L04A B
Tumornekrosefaktor alfa (TNF-α)-hemmere
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk for gruppen: Økt infeksjonsrisiko er hovedproblemet. Hudreaksjoner. Anemi og leukopeni. Reaksjoner på injeksjonsstedet. Allergireaksjoner. Forsterkning av øvrig rapporterte bivirkninger.
Behandling for gruppen: Symptomatisk behandling.